Sko og sånn

Hadde noen sagt jeg kom til å blogge om sko en dag hadde jeg ledd høyt og avfeid det. Men plutselig kom det over meg at sko har faktisk jeg også lyst å drøse litt rundt. Sko er så mangt. Alt fra tykke varme vintersko til lette åpne sandaler. Noen leter etter fine sko, andre etter sporty sko, og noen trives kanskje best med sko som bare er gode på foten.

Sko er uansett viktig gjennom hele livet. Jeg har til og med sett  i noen hjem at ”min første sko” står utstilt i hyllen. Så viktig kan sko være. Før vi vet ordet av det har noen snørt på oss sko. Våre første sko! Vi bærer de stolt der vi tar våre første skritt ut mot verden. Noen får kanskje sko som er arvet etter eldre søsken, noen får sko som er spesielt utvalgt som matcher resten av stilen rundt, mens andre igjen får gjerne de skoene en hadde råd til. Uansett får vi sko, og vi får masse skryt og tilbakemeldinger der vi stabber rundt i våre første sko. Historie tegnes!

Fra den dagen får vi atter nye sko som slites ut. I mange år velges skoene for oss. Ulike sko til ulik bruk. Vi lærer hvilke sko som passer til hvilke anledninger. Joggesko til bunad – nei. Fotballsko til selskap – nei. Etter hvert som skostørrelsen vokser kommer vi nærmerer og nærmere å få velge sko selv. Vi har lært hvilke sko vi skal bruke i hvilke settinger og vi velger sko deretter.

Kanskje tester vi ut litt grenser. Velger nye knallfarger og sjekker ut hva som skjer om vi tar på oss de til finstasen, men på ett eller annet tidspunkt så blir vi ferdige med det også og mange faller tilbake på ganske like sko som de som vi har vokst opp i. Det føles gjerne mest komfortabelt. Eller gjør det egentlig det? Hvor fantastisk er det ikke å sparke av seg skoene og være barbeint. Være fri! Ikke være trøkt ned i disse skoene som forventes at en har på seg i enhver anledning og som skal passe inn.

Jeg husker minnet fra å løpe barbeint over grusen i oppkjørselen på forsommeren. Det var med skrekkblandet fryd jeg tok sats og sprang over. Kjempevondt men samtidig gledelig godt. Det var starten på barbeint sesongen. Ikke fanget i klamme sko. Føttene ble i løpet av sommermånedene vant til å kjenne disse skarpe små steinene. På slutten av sommeren kunne en tusle over der uten å tenke noe mer over det en at en og annen stein fremdeles stakk litt og skapte latter innvendig. En latter som ikke kom ut, og som ble glemt da skoene kom på igjen. Kanskje en skulle gått enda mer uten sko. Kjent enda mer på alt det som finnes under beina våre. Fotsålen, et enormt sanseorgan som snapper opp en hel mengde med stimuli. Kanskje skulle en le høyt av det en kjente som kilte under der! Kanskje skulle vi vært enda mer fri til å bevege oss rundt uten disse greiene på føttene som holder oss bundet og viser verden rundt hvem vi er, hvor vi skal og hva vi skal gjøre. Når en kommer uten sko vet ingen hvem du er, hvor du skal eller hva du har tenkt å gjøre. Et par ganger i livet får en kanskje oppleve dette, befriende! Tenk så overrasket noen av de rundt hadde blitt da.  Men jeg tror verden ville glede seg over det uansett. 

Sko blir gitt oss som en del av redskapet vi skal ha med oss i livet. De er med på å forme oss kanskje mer enn vi vil og forstår. Men hvem vet egentlig hvilken sko som er rett for den som skal ha skoen på. Det er helt umulig å vite for andre. Den skoen som noen får gnagsår av kan andre synes er behagelig. Bare jeg vet hvilken sko som passer meg. Damen i butikken, ortopeden, eller andre som kjenner disse føttene kan ha forventninger om hvilken sko føttene dine vil trives i og vil prøve å finne den de tror vil være best, men bare den som eier foten kan kjenne og vite. Selv trives jeg best uten sko. Uten sko og uten sokker. Uten noe som klemmer noe som helst sted. Da kan føttene få være fri! Skal jeg ha sko på er det best om de er komfortable nok til at jeg vet at hvis jeg får lyst å springe eller danse, så kan jeg gjøre det! Av og til kan det være kjekt med andre sko også. Alle synes vel det er gøy å kle seg ut innimellom så lenge en velger det selv når det skal skje. 

Jeg kan bruke de til akkurat det jeg vil. Kanskje en må finne seg i at skoene våre tidvis begrense oss i det vi gjør, men de kan heldigvis aldri begrenser oss i det vi er! Skoene våre kan vi bestemme helt selv. De kan også sparkes av akkurat når vi selv ønsker det – jo oftere vi våger velge sko etter egne føtters ønske og jo flere settinger vi velger å stille barbeint i- våge å overraske - jo bedre tror jeg en vil ha det!